Litterært program

Klassen i norsk har fått i oppgave å lage et litterært program. Min gruppe har valgt å lage en presentasjon om prostitusjon i Oslo med fokus på Christian Kroghs roman Albertine og maleriet Albertine i politilægens venteværelse. Romanen skrev han i 1886 mens han malte maleriet mellom 1885-87. Vi skal ha presentasjonen på Vika i Oslo siden det var der de prostituerte holdt til på 1880-tallet og der mye av handlingen i Albertine utspiller seg.

Vi skal først introdusere litt om Christian Krogh og hva fokuset er og hvorfor vi står på Vika. Siden skal vi snakke om romanen og ha en dramatisering av et utdrag fra boken. Vi skal også ta med noe om prostitusjon i dag.

For å illustrere dette har vi printet ut maleriet og en på gruppen skal kle seg ut som Albertine. Jeg har troen på at dette kommer til å bli bra :)

Bildet er hentet her

Kva har du på hjartet?...

…det lyder bra gjer det ikkje? Det står no i statusfeltet på hovudsida i staden for ”What’s on your mind?”. Som ei oppfordring frå norsklæraren bytta eg Facebooken min til nynorsk. Sjølv om eg kjem til å bytte tilbake til engelsk synast eg det er morosamt å prøve å ha den på nynorsk. I dag lever vi i eit samfunn kor engelsk er overalt. Vi ser engelske programmer på fjernsynet og leser engelske nyheiter på internett. Til og med min personlege Facebook-profil er på engelsk. Vi blir jo dyktige til å lese og prate engelsk, men kanskje vi setter norsken og spesielt nynorsken litt i skygga? Eg må innrømme at eg likte å ha nynorsk i staden for engelsk. For det fyrste er det ei god måte å lære seg betre nynorsk på og for det andre var det mykje koseligare tykjar eg. Det er noe med nynorsk som gjer at det høyrast så koseleg og nærmast poetisk ut. Sjølv om eg skriver på bokmål, er det lurt å inkludere nynorsken meir i livet mitt for at eg lettare skal kunne skrive det. Men no må eg tilbake til Facebook fordi eg har fått noen hendingsinvitasjonar og noen har lagt ut eit bilete på nyhendestraumen.

Modernisme og modernitet

Sentralt for denne ukens undervisning i norsk er begrepene modernitet og modernisme. Det er veldig vanskelig å definere hva de to begrepene faktisk betyr. Jeg skal gi et forsøk på å prøve å forklare hva de to betyr. Modernitet betegner en tilstand i verden, det er karakteristiske trekk ved Vesten sammenlignet med andre steder i verden. Man kan for eksempel sammenligne norsk modernitet med tyrkisk modernitet. Det kan være et synonym for blant annet industrialiseringen og kapitalismen.

Modernisme er en epoke i vestlig kultur fra starten av 1900-tallet frem til i dag. Den brakte med seg kulturstiler innenfor arkitektur, kunst, musikk og litteratur. Tenkegangen i modernismen legger vekt på mennesket evne til å forandre og forbedre, i tillegg til å skape. Man kan få hjelp av teknologi, eksperimentering eller vitenskap. Dette ligner på opplysningstidens budskap.

Sjangervalg

Nå skal vi velge to sjangere som vi skal arbeide mye med i norsk. Siden valget kan ha mye påvirkning på karakteren er det viktig for meg å se på hva jeg har lykkes i å skrive før, hva jeg liker å skrive og hva jeg har skrevet mest av. Jeg må innrømme at jeg liker best å skrive på en muntlig måte og kjeder meg utrolig lett om jeg skrive saklig. Derfor har jeg valgt novelle og essay som mine to sjangre. Jeg har skrevet flere essays før som jeg har fått gode tilbakemeldinger på, så jeg føler meg ganske trygg. Samtidig er essay en sjanger man kan mislykkes veldig på om man ikke mestrer kriteriene for sjangeren. Så det kan gå begge veier. Novelle er en sjanger jeg har liten erfaring med. Jeg har ikke skrevet novelle siden første klasse, så jeg må sette meg inn i hvordan man faktisk skriver en novelle. De novellene jeg har skrevet har jeg fått greie tilbakemeldinger på, men jeg føler at jeg må jobbe noe mer med. Det blir spennende å prøve noe litt nytt, samtidig som jeg kanskje kan finne en sterk side ved meg selv.

Hvilken vei skal velge?

Evaluering av todelt tentamen

Vi har i norskfaget på skolen prøvd en ny tentamenmetode ved å dele skoleskrivingen i to. Den første dagen skriver vi så mye vi rekker som et førsteutkast, dette blir så sett på av lærer før vi får det tilbake. Evalueringen vi får på førsteutkastet er en karakter av lav/middels/høy måloppnåelse. Jeg likte denne metoden veldig godt siden den gå meg mulighet til å se på teksten en gang til med "nyere" øyne. Når du sitter og skriver på en tentamen kan man lett bli blind på sine egne feil. Siden jeg også fikk en tilbakemelding på hvilken ca karakter det var vet jeg hva som må forbedres og hva som var bra. Førsteutkastet fra nynorsktentamen var ekstra viktig siden nynorsk ikke er min sterke side! Jeg trenger å jobbe med feilene mine og dette er en god måte å se over å lære av sine feil. Personlig hater jeg etterpåklokskap. Det hjelper ikke å komme med alle feilene som elevene har gjort uten å en gang nevne dette før. Men ved denne metoden unngår man altså det. En tommel opp fra meg :) Hvis jeg skal komme med en negativt ting, gjelder det egentlig temtamner generelt. Jeg liker veldig godt responsgrupper! Dette har siden ungdomsskolen gått bort, men jeg savner det. Jeg kunne ønske vi kunne legge inn en liten pause (for de som vil) på ca 15 hvor man leser hele eller deler av teksten for hverandre og få tilbakemelding.

Jeg brukte den andre skrivedagen til å rette opp skrivefeil ved å slå dem opp i ordbok og skrive om noen setninger som var lange eller dårlig formulert. Siden jeg ble ferdig sist, skrev jeg ikke så mye ekstra. Jeg klarte egentlig ikke å komme på så mye mer å skrive heller, så jeg ville ikke "ødelegge" teksten ved å føye til enda gjentagelser.

Jeg har laget en ny blogg!

Her om dagen opprettet jeg min personlige blogg!
Besøk den :)

C u l8a!

Som ungdom i 2009 har jeg allerede satt solide spor i det jeg vil kalle internett- og teksteverden. Språket vårt blir stadig påvirket av andre språk og forkortelser. Engelsk er kanskje det mest "truende" språket som blir mer og mer vanlig både i Norge og andre land rundt om i verden. Nettsamfunn (Facebook), SMS og MSN er alle relativt nye kommunikasjonsmåter som endrer hvordan vi skriver og snakker. For eksempel kan man se på den økende bruken av engelske ord og forkortelser som: LOL, omg, what, wtf, FML og chiller (to chill). Vi bruker også norske forkortelser som: d (det), r(er) og gid (glad i deg). Vi skriver mer muntlig enn før og bruker smilies for å uttrykke følelser eller humøret. Siden vi blir utsatt for denne nye måten å skrive på hver dag, vil vi da bli dårligere til å skrive riktig? Og hvordan vil ungdom om 30 år skrive og snakke?