Jeg har laget en ny blogg!

Her om dagen opprettet jeg min personlige blogg!
Besøk den :)

C u l8a!

Som ungdom i 2009 har jeg allerede satt solide spor i det jeg vil kalle internett- og teksteverden. Språket vårt blir stadig påvirket av andre språk og forkortelser. Engelsk er kanskje det mest "truende" språket som blir mer og mer vanlig både i Norge og andre land rundt om i verden. Nettsamfunn (Facebook), SMS og MSN er alle relativt nye kommunikasjonsmåter som endrer hvordan vi skriver og snakker. For eksempel kan man se på den økende bruken av engelske ord og forkortelser som: LOL, omg, what, wtf, FML og chiller (to chill). Vi bruker også norske forkortelser som: d (det), r(er) og gid (glad i deg). Vi skriver mer muntlig enn før og bruker smilies for å uttrykke følelser eller humøret. Siden vi blir utsatt for denne nye måten å skrive på hver dag, vil vi da bli dårligere til å skrive riktig? Og hvordan vil ungdom om 30 år skrive og snakke?

Millie hengende rundt halsen

Du ser på gradestokken og hutrer. Temperaturen kryper seg stadig raskere ned mot null grader. Sesongen med kulde og snø har allerede satt sine første spor og butikkene er overfylt av boblejakker, ullgensere, skjerf, votter, skinnstøveletter og dels. La meg gjenta: skinnstøvletter og pels. Det er noen ting jeg absolutt ikke forstår meg på i verden: (i ukronologisk rekkefølge)

1. Politikere som er utrooolig trege med å gjøre store endringer for klimaet

2. Fjortiser som fniser høylytt på kinoen når noen kysser eller tar av seg klærne

3. Folk som syntes at pels er kult og driter i hvor den egentlig stammer fra

Jeg så på VGTV i dag om folk i Spania som demostrerte mot pelsopprett ved å ligge nakne på gaten i til tross for den lave temperaturen på 6 grader. Dette gjorde at jeg igjen ble påminnet om den grusomme industrien som tar livet av hundretusner av uskyldige dyr.

Pels er dyreplageri av verste sort og jeg kan ikke fatte at det er lovlig i det hele tatt. Jeg så en dame på bussen her om dagen som hadde en pelskåpe på seg. Damen som satt ved siden av henne viste tydelig at hun ikke likte kåpen og spurte om hvorfor hun hadde kjøpt den. Damen med pelsen svarte i en arrogant tone at hun hadde fått den av sin mann. Hun kunne ikke fatte og begripe hvorfor damen ved siden av henne ville spørre henne om noe slikt. Hadde det vært meg ville jeg gjerne gjort det samme. Å gå med flådde dyr på kroppen er kvalmende! Det er ingen unntak om det er kanin eller mink, det er dyremishandling til de grader. Pels er ikke mote og det absolut ingen ting ved pelsindustrien som er dyrevennlig.

Da jeg var yngre hadde vi en grå kanin som het Millie. Den var helt nydelig og jeg husker hvordan den hoppet rundt i hagen om sommeren. Når jeg ser folk som går med kaninpels hengde rundt halsen tenker jeg på den. Stakkars dyr...De har ingen verdi og får ingen kjærlighet. De blir plassert i et bur og der skal de være helt til de blir flådd (noen også mens de er levende). Og dette smykker folk seg med fordi det er MYKT og DEILIG å ta på og FINT å se på. Hvis man skal kjøpe pels på det grunnlaget ville jeg anbefale dem å bære en rundt på en fløyelspute.

Unnskyldninger. Mange og tåpelige. "Kaniner lever jo i bur uansett, de passer jo til pelsopprett", "revene lider jo ikke, de har jo andre rever på hver side av seg i buret sitt", "jeg fikk denne pelsen i gave" osv. Søk litt rundt på bilder og filmer om pelsoppdrett så kan jeg garantere seg at synet ditt på pels kommer til å forandre deg for alltid.

Bildet over er hentet herfra

Du er kul om du melder deg inn i militæret

Under det moderne gjennombruddet skrev forfatterene om saker som sjokkerte og fikk folk til å reagere. De satte tabubelagte temaer under debatt som skapte mye oppstyr blant politikere og "vanlige" folk. Voltair skrev om religion, Emilie Augier om samfunsforholdene og Georg Sand om ekteskapet. Skriver forfattere i dag om kontroversielle temaer som vekker oppsikt? Setter de problemer under debatt? Og hva kan de egentlig sette under debatt i dag? Noe av det første jeg kommer på er krig og militæret. Det er ikke slutt på kriger i verden selv om andre verdenskrig sluttet i 1945. Det foregår flere større og mindre kriger og borgerkriger rundt om i verden i dag. Hvis du setter deg ned og leser i historiebøker om hvor mange forferdelig kriger det har vært i løpet av historien, kan man undre seg på hvorfor dette forsatt er den mest brukte måten å "løse" en konflikt på i dag. Kriger blir jo selvfølgelig ikke til uten et militære. I Norge er militæret liksom noe kult å være med i. Gutter som går førstegangstjenesten legger ut bilder av seg selv på facebook der de poserer med geværet på skuldern og maling i fjeset. De ser ikke alvoret i hva de egentlig har meldt seg inn i, med andre ord er de akkurat like naive som ungdommen som jublet i gatene da det ble erklært krig i forkant av første verdenskrig. Ungdommene som senere gjorde alt for å bli skadet slik at de kunne dra hjem igjen. Hvorfor er det forsatt et så stort fokus på militæret i Norge og resten av verden? For militæret er jo der for å forsvare landet sitt mot en eventuell krig og andre trussler mot landet. Så poenget mitt er, hvorfor er det ingen som reagerer på det positive fokuset på militæret? Hvorfor er det ingen som ser at dette er en feil måte å skape fred i verden på? Så lenge landene i verden har et forsvar, er det utrolig mye lettere å starte en krig. Tenk om ingen land hadde et forsvar, hadde det vært mindre kriger i verden da?

Tips til læring: elevlaget test

Nå har jeg akkurat tatt testen som jeg og resten av elevene i klassen har laget om Henrik Ibsen. Selv om jeg var syk sist norsktime, lærte jeg mye av testen. Det eneste som var dårlig med testen var at jeg ikke fikk opp de oppgavene der man skulle sette to riktige svar sammen. Så jeg mistet masse poeng, men det er svakheten med å bruke nettet. En annen negativ ting var at noen hadde krysset av feil svar, så man fikk feil selv om det var riktig. Flere i klassen måtte også ta testen på nytt siden den ikke ble lagret. Men når det gjelder nivået av læringsutbytte, består den med glans! Et tips til andre klasser eller elever som liker å lære ting annerledes.

Lettelse i løsvekt og idepakke

Endelig, endelig ferdig. En stressende periode har endelig sett sitt siste sekund. Lettelse, 10 kg lettelse har blitt borte fra skuldrene mine. Jeg har endelig blitt ferdig med særemnet mitt og er tro det eller ei fornøyd med sluttresultatet. Etter å ha byttet ide hele tre ganger kunne jeg tirsdag ettermiddag laste dokumentet opp og se statusen: LEVERT stå klart og tydelig på pc-skjermen foran meg. At bare det ordet LEVERT kan ha en så stor virkning på meg, tyder på hvor stressa jeg har vært. I siste liten bestemte hodet mitt seg for at det jeg hadde bestemt meg for å skrive om ikke førte meg noen vei. Det var en blidevei som verken gå meg inspirasjon til hva jeg skulle skrive om eller gjorde meg noe mindre stresset. I tillegg passet ingen av de bøkene jeg hadde lånt på biblioteket til det jeg ville skrive om. I siste liten ombestemte jeg meg og en haug med ideer ble dumpet ned i hodet mitt som en pakke levert med høy viktighet på ekspressfart. Du kan sammenligne det med gleden over å oppdage en pakke med akkurat samme passform som det du ønsket deg mest under juletreet. Noen vil kanskje hevde at å starte på en ny ide kun noen dager før fristen er dumt, men for meg ble det motivasjonen til og starte å skrive. Et stikkord for oppgaven er kanskje subjektivitet, for ja, jeg elsker å skrive egne meninger. Det værste jeg vet er å bli bundet til å skirve på en saklig objektiv måte som på ingen måte er hverken interessant å skrive eller å lese. Det er som en stemme inne i meg som med en gang jeg hører eller leser om noe som engasjerer meg, starter å snakke. Stemmen roper ut hva jeg mener og hva jeg vil skrive og forhindrer meg i å skrive saklig.

Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så lett å fylle de 3 sidene. For å få med det siste lille, måtte jeg presse inn noen setninger over på den fjerde siden. Men jeg er fornøyd. Som sagt så elsker jeg å yttre egne meninger, så en en sammenligningsoppgave med analyse passet perfekt for meg. Selve ideen med å ta med Her og nå som tredje sammenligningsfaktor er jeg også svært fornøyd med siden det åpnet en del dører. Her og nå og VG ligner faktisk i større grad enn jeg hadde trodd!

Kort fortalt er jeg lettet og fornøyd over særemnet mitt.

Siste innspurt

Jeg har for tredje gang ombestemt meg på hva jeg skal skrive om. Grunnen til det er nok at de bøkene jeg hadde lånt på biblioteket egentlig ikke passet til det temaet jeg hadde valgt, så frustrerende nok måtte jeg nok en gang gi slipp på ideén. MEN, jeg fant noe nytt og enda bedre. Jeg har flere ganger tenkt på den økende likheten mellom tabloidavisene VG og Dagbladet og ukebladene Se og Hør og Her og Nå. Så derfor skal jeg nå studere hvordan forsidene ser ut og hva som skiller ulike aviser fra hverandre. Hadde man egentlig sett forskjell hvis man hadde klippet ut en forside på VG og limt inn under logoen til Her og Nå? Etter min raske beslutning om å bytte tema, gikk jeg ned til bensinstasjonen og kjøpte inn Her og Nå, VG og Aftenposten. Jeg merket med en gang at skuldrene mine lettet seg noen cm siden jeg nå hadde noe å skrive om. Jeg skrev til og med en side etterpå og ser nå positivt på særemnets fremtid!